Det er jo ikke noe giftermål heller

I dag har eg den ære å dele med dere eit gjesteinnlegg skreve av ein av dei fantastiske frøknene og deltakarane i Prosjekt Overvektig og drittlei. Stine har gjort ein fenomenal innsats, og det er så kjekt å følge hennar reise, og i dag er det ho som får dele sine tankar her hos meg. God fredagslesning 🙂

Prosjekt Stine 2017

«Dette året her altså, dette året har mildt sagt vært ups and downs for målet mitt i 2017 som så veldig mange år var å bli «tynn og pen», og det absolutt letteste hadde vært om noen bare fikset det for meg, det fantes en trylleformel eller en form for quickfix.. Sorry dere, det finnes ikke, tro meg har vært mye på leting!

Såh, 2017 startet med at jeg testet litt lavkarbo, funket ikke så bra, så gikk jeg over til den evige «finn balansen» metoden og tro meg, her har det vært en del over-balanse. Ingenting skjedde og tilslutt kapitulerte jeg og tenkte, kjære Stine du må bare slå deg til ro med at kroppen din liker å være 30 kg for tung…..

Etter sommerferien oppdaget jeg at Anita Veberg søkte etter mennesker med overvekt som var drittlei og ville gjøre noe med det, og jeg var så desperat etter å komme inn i klærne mine og løpe lengre løp med en lettere kropp at jeg tenkte what the……. søkte og fikk plass. Følelsen når den mailen kom var litt sånn OMG hva nå???? Jeg må si at jeg i utgangspunktet var litt lunken og tenkte jaja, jeg kan jo sjekke det ut, det er jo ikke noe giftermål heller.

Og nå tre uker ut i prosjektet er jeg så himla fornøyd, har mer energi, bedre humør og nesten ingen søtsug lenger, og da snakker vi om ei som daglig forgiftet kroppen med mye brød, boller, kjeks, is, smågodt, kake, sjokolade, ja alt som smaker søtt. Det er litt sånn klype meg i armen for å sjekke om dette virkelig skjer. Okei jeg vil også si noe om at alle dager er ikke like og jeg hadde noen dager i starten der som jeg var igjennom ALLE spekter i følelsesregisteret når jeg preppet 1200 gr kylling, en hel remse med laks, kuttet en hel armé med grønnsaker og kokte i overkant av en kilo poteter. Oppvaskmaskinen går varm av alle matboksene, og alle platene på komfyren er i bruk SAMTIDIG! Jeg var sur, lei meg (jeg gråt på et tidspunkt)! Men altså etter det første døgnet var jeg så enormt stolt av meg selv, for jeg klarte det, JEG klarte det! Og jeg er fortsatt stolt, glad, familien min merker stor forskjell på humøret, nå i tredje uka går preppingen som smurt, jeg smiler mer, jeg føler meg litt som en million dollar og bedre skal det bli! Det beste er mitt evige søtsug som nærmest er borte, og jeg er stort sett aldri sulten. Fantastiske jenter i lukket Facebook-gruppe som bare heier på alle og vil hverandre godt, ei nydelig venninne som også er med, og fine Anita som gjør dette med hjertet, takk Anita ❤️»

Hahaha, gode Stine! «det er jo ikke noe giftermål heller.» Eg både ler, smiler og blir rørt når eg leser dette. Eg føler meg velsigna som får vere coach for dedikerte damer som dette. Takk, Stine, for at du delte dine tankar og følelser, utfordringer og mestringer med oss! Gleder meg til fortsettelsen! Vi har heldigvis mange veker igjen, så vi kan sjå forbaska flotte ut i julekjolen! 🙂

 For informasjon om Kurs 2 som startar i januar, sjå HER. For å lese om vår første veke på prosjektet, kan dere lese HER.

Klem fra Anita